mitt første møte med David

… og mitt første møte med leir. 17. mai for fem år siden (!) skulle en venninne av meg på leir, og jeg skulle få være med. Jeg hadde aldri vært på leir før, og var ganske så spent. Derimot var jeg ikke nervøs, ordet leir er jo et så koselig ladd ord. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men jeg visste at jeg hadde venninnen min – og vi skulle være sammen. Vi ble kjørt ut dit på ettermiddagen 17. mai, etter feiring med venner fra menigheten jeg gikk i den gangen. Litt sliten og overrasket over hvor langt inn i Indre Østfold vi hadde kjørt, ankom vi Degernes Leirsted. På vei inn i matsalen møter jeg mange hyggelige mennesker, som ville hilse på meg og lurte på hvem jeg var. Så varm og god stemning! Da vi fikk satt oss ned sammen med flere av de min venninne kjente, kommer en fyr med solbleket hår og treningstøy bort til oss. Han hilser på meg og sier at han heter David. De andre forteller at han er leirsjef, og det syntes jeg forklarte hvorfor han virket så stresset og uinteressert. Jeg husker jeg la merke til at han fløy rundt der oppe, men sommerfuglene hoppet ikke akkurat da jeg så han – i alle fall ikke denne kvelden.

// David, min kjære venninne Emilie og meg.

Dagen etter var det leirmøte på morgenen, og deretter aktiviteter utover dagen. I 02:00 i filmen nedenfor ser dere David som reporter og meg tidlig denne dagen. I 06:00 ser dere et annet festlig øyeblikk, hvor David og Markus tydeligvis synes jeg hadde snakket lenge nok med denne gutten. 07:13 er også et annet stolt øyeblikk, hvor keeper imponerer veldig 😉

// Meget konsentrert i volleyball – en av mine favoritter på leir.

Det er så mye å fortelle, selv om leiren bare varte en helg – jeg skal prøve å ikke skrive alt, kun det beste. Før jeg dro hjemmefra den fredagen, husker jeg at jeg hadde fått et kutt i fingeren på dusjen vår hjemme. Jeg hadde helt glemt å ta med meg plaster, og måtte stadig gå til denne leirsjefen for å spørre om dette. Han virket som om han egentlig aldri hadde tid til å gi meg det, men samtidig så kunne han jo bare gitt meg flere plaster på en gang – mon tro hvorfor han ikke gjorde det, hehe. Videre utover leiren pratet vi en god del om politikk, blogg, håndball, menighet, skole og masse mer, før jeg inviterte han med på kanotur. Han sa ja og dette resulterte i en lang kanotur, som førte til at leirmøtet måtte utsettes – nettopp fordi leirsjefen var på kanotur med en 14-åring. Ganske festlig når jeg tenker på det i dag. På ettermiddagen denne andre dagen på leir, satt David og jeg i uteskuret der oppe og snakket. Da sier David plutselig: Vi kommer til å gifte oss. Jeg husker jeg lo, men skjønte fort at han mente alvor. Senere den kvelden snakket jeg med venninnen min om dette, og vi lo godt. Samtidig, var det veldig stas hvordan noen kunne si noe slikt til meg – men det sa jeg ikke høyt til noen. Eller; jeg tror jeg ringte hjem til mamma og fortalte det, samt spurte jeg henne hva hun synes om en 95. Dette var tider altså, haha 🙂

// Min svigerinne, som tok snikbilder av oss på kanotur.

Siste dag på leir husker jeg at jeg skulle si hadet til David, og jeg sa at vi gjerne kunne ta en kaffe en dag. Dette ble mer eller mindre litt avvist, noe som forøvrig var grei ettersom jeg verken drakk eller drikker kaffe.

// Så fornøyd på leir!

Sett bort fra at jeg møtte David, husker jeg at leiren i seg selv virkelig gav mersmak. Det var virkelig stort for meg den gangen og se at det fantes så mange kule, hyggelige, normale kristne mennesker. Dette var mennesker som absolutt ikke var perfekte, akkurat som meg, men de var så ekte med hverandre. Jeg opplevde at Jesus ble enda mer levende og ekte for meg gjennom leiren, gjennom å se at han gjør mennesker til en bedre versjon av seg selv – noe jeg skjønner i dag at han hver dag gjør med meg også.

Snurr film!

Mye er forandret siden den gangen, og i dag arrangerer vi sommerleir og ikke pinseleir 🙂

bildedryss: Trädgårdsföreningen

Altså, dette er noe en hver by skulle hatt. En vakker, imponerende, stor grønn lunge i hjertet av byen. 3-4 minutters gange fra hotellet vårt lå Trädgårdsföreningen, som blant annet hadde Palmhus og Rosarkiv. Et stort parkområdet rett ved kanalen med flere ulike drivhus og kaféer – her følte man virkelig at alt bymaset og bråket forsvant, selv om det var rett utenfor gjerdet. En så behagelig og fredelig atmosfære. Alle stedene på området har gratis inngang, og gode åpningstider. Dette er et sted som det virkelig er verdt å ta turen innom, hvis du er i Gøteborg. Gjør deg klar for mange bilder!

I Rosenbutiken rett ved siden av Rosarkivet kjøpte vi oss noe kaldt å drikke og en is, som vi nøt på en benk blant alle rosene i stekende sol. FOR et sted ♡

jentetur til Gøteborg

Tidlig forrige uke bestemte Jessica, en av mine beste venninner, og jeg oss for å dra på tur til Gøteborg. David var på guttetur den uken, og da var det superkoselig med litt egentid med venninner. Vi tok et tidlig tog på torsdag morgen og var i Gøteborg rundt kl 11 på formiddagen, og tok toget hjem igjen på fredag ettermiddag. Vi vurderte også å kjøre bil, men det var det godt vi ikke gjorde – parkeringshuset til hotellet var fullt da vi kom frem. Vi følte begge at vi hadde god tid til å titte i mange butikker, samtidig som tiden gikk fort – noe den ofte gjør i godt selskap.

// Vi bodde på Radisson Blu Scandinavia Hotel.
// Stilige detaljer fra rommet.
// Så kule heksagonfliser på badet.
// Utsikten fra ballkongen på rommet vårt.
// Utsikt mot restauranten, som vi spiste både frokost og middag på.

Som liten dro familien og jeg ofte til Gøteborg om somrene, for å møte vår svenske familie. Da var det gjerne Liseberg som var høydepunktet, og shoppingen var kanskje ikke så veldig stas. Denne gangen må jeg virkelig si at jeg er imponert over hvilke shoppingmuligheter Gøteborg har – så mange stilige interiørbutikker, Ellos Home & Zara Home blant annet, samt mange ulike sminke- og klesmerker.

// Fra Ellos Home.

Jeg glemmer det litt mellom hver gang jeg er på storbyferie; beina får kjørt seg. Vi gikk, gikk, gikk og gikk. Det er virkelig bare koselig å gå rundt, men samtidig viktig å unne seg en pause i ny og ne – og dette var vi flinke til. Vi prøvde flere ganger og lete etter koselige og intime kaféer, men det var ikke det letteste å finne. Til slutt ble vi så sultne og tørste at vi valgte det vi først kom til, dog var det gode valg. Dette er kanskje grunnen til at man bør sjekke ut type tripadvisor før man drar, hehe.

// Fresh lunsj på Condeco.
// Räksmörgås på Cappuccino.
// Mellommåltid på Espresso House.

Torsdag kveld endte vi opp med å spise middag på hotellet faktisk – av alle steder. Restaurantområdet på hotellet var bare så koselig, og menyen så virkelig fristende ut. Det ble Club Sandwich med fries på oss begge, etterfulgt av film på rommet. Og ja; dette er den kleine definisjonen på jentetur, men hjelp så koselig det er 🙂

I neste innlegg skal dere få se turen vår til Palmhuset i Gøteborg ♡

jeg skal blogge om

Jeg vil gjerne fortelle deg hva du kan forvente deg når du klikker deg inn på min blogg – enten du kommer til å gjøre det ofte eller sjeldent (eller til og med kanskje aldri igjen, noe jeg så klart ikke håper ;-).

// Sneakpeak fra stuen vår, hvor jeg har brudebuketten min i vase.

Fra tidligere innlegg kan du lese om mine interesser; klær, interiør, sminke, reise, trening, mat & baking, familie, venner og menighetsarbeid. Jeg er over gjennomsnittet interessert i sminke, tror jeg. Til tider er dette litt flaut å innrømme, dog det avhenger av publikummet 😉 Jeg er veldig glad i å teste ut nye produkter innenfor temaet, og tar dere gledelig med i prosessen. Noen ekspert på området er jeg ikke, men ønsker å dele av mine enkle erfaringer. Stadig prøver jeg ut en oppskrift eller to på kjøkkenet, men som regel ikke egenlagde oppskrifter – allikevel håper jeg det kan være interessant å se hvordan det går. På interiørfronten prøver jeg så godt jeg kan å skape et hjem i leiligheten vår, som jeg flyttet inn i da vi giftet oss. Jeg tar dere gjerne med på små prosjekter jeg har på gang her også.

// Sneakpeak fra gjesterommet.

Med tanke på min tro behøver du ikke være redd for at dette er en forkynnende blogg, derimot er troen min en helt naturlig del av min hverdag – og derav blir den en helt naturlig del av den hverdagen jeg fremstiller for dere på bloggen også. Jeg ønsker å dele fra mitt liv, og dette skal ikke stille krav til deg som leser.

// Sneakpeak fra gangen, hvor vi samler alle invitasjoner vi får.

Gjerne fortell meg hva du ønsker å lese på bloggen ♡

jeg blogger fordi…

Da jeg var 14 år gammel, pirrende nyforelsket i David og drev blogg skjønte jeg tidlig at David ikke ønsket seg noen bloggkjæreste – så da la jeg ned bloggen, helt enkelt og greit. Jeg kan vel ikke si at dette var det største nederlaget jeg har opplevd, men allikevel ble en liten drøm (litt flåsete sagt) knust. Bloggen var absolutt ikke på vei noen steder, og  hadde heller ikke nådd noen høyder – men som 14 år kan du tenke deg hvordan lyden av dette var.

// Lurt smil for store bloggdrømmer, hehe.

I dag har derimot våre perspektiver endret seg litt. Jeg synes muligheten til å kunne dokumentere og dele eget liv er utrolig spennende, samtidig som det bærer med seg et ansvar. Det viktigste av alt tror jeg er (les: klisjéer er ofte de beste) å være seg selv, og ikke prøve å være noen man ikke er. Verden i dag er for god til å gjennomskue slikt – og takk til alle som søker det autentiske, ekte hos mennesker. Det er det som er verdt noe.

Bloggnavnet kommer naturlig av at jeg er en frue (Fru Hansen – hvis du ikke hang helt med ;-), samtidig som jeg har et ønske om å jobbe som pastor en gang i fremtiden – det samme har min mann. Derav har jeg navnet pastorfrue. Litt juks kan man kanskje si, men jeg gleder meg stort til den tiden hvor dette faktisk blir en realitet. Selv om jeg til tider kan være svært utålmodig og ta en del raske avgjørelser, er jeg minst like giret for selve prosessen og reisen – som jeg for selve målet.

// David og meg fra et vakkert bryllup nå i juli.

Håper at du vil følge bloggen min videre ♡